Museumsfolk kom for gamle bøker og fant eldre inni dem

Bergen katedralskole ble grunnlagt i 1153. Biblioteket er fra 1774 og det eldste i byen. Det har nesten fem hundre bøker fra 1500- og 1600-tallet, og man skulle tro det var gammelt nok for hvem som helst.

I april kom to formidlere fra Bymuseet i Bergen, Espen Kutschera og Baard Skogrand, for å se på dem. Inni flere av bøkene fant de skrift som var eldre enn bøkene. «Vi ble forbløffet da vi så forsterkninger laget av middelalderske manuskriptsider», sa Kutschera etterpå.

De kom for å låne utstillingsgjenstandene, og deler av utstillingsgjenstandene holdt utstillingsgjenstandene sammen.

Slik overlevde tusenvis av middelalderbøker i det hele tatt. Pergament er seigt, og bokbindere trengte noe seigt. Så sider fra gamle messebøker havnet i ryggene og permene på nye trykte bøker, og ble liggende der, ute av syne, i fire hundre år. Mange av skolens bind viste seg å ha permer av middelaldersk pergament.

En av dem som kjenner hyllene best, er Jan Støren, tidligere assisterende rektor, som har jobbet i biblioteket siden 2013 og nå er frivillig der. «Jeg tror vi har langt flere bøker fra 1500- og 1600-tallet enn folk flest er klar over», sa han til Universitetet i Bergen.

Funnene gikk videre til professor Åslaug Ommundsen, som har jobbet med middelalderske latinske fragmenter i over tjue år og leder CODICUM, et nordisk forskningsprosjekt med rundt 50 000 slike fragmenter i databasen. «Jeg var ikke klar over at Bergen katedralskole hadde så mange gamle bøker», sa hun. I juni kom en av prosjektets forskere til biblioteket for å se selv.

Jeg har latt meg inspirere til å sjekke våre egne hyller. Bøkene til en familie som har flyttet fem ganger, er ikke så mye et bibliotek som en geologisk lagdeling.

Kokeboka fra Madrid inneholdt en parkeringsbot fra Madrid. Atlaset inneholdt et samtykkeskjema til en tur den eldste var med på i 2019, usignert, noe som forklarer mye om 2019. Inni den yngstes bok om vulkaner fant jeg en lapp med hennes håndskrift: «IKKE SI NOE TIL MAMMA OM TEPPET».

Jeg har ikke fått vite noe om teppet. I likhet med middelalderens skrivere er forfatteren ikke tilgjengelig for kommentar. I motsetning til professor Ommundsen er jeg ikke sikker på at jeg vil ha hele transkripsjonen.